Grunnet tekniske oppdateringer vil Skoleporten være tidvis utilgjengelig onsdag 20. juni fra klokken 16

Veiledning for Skoleeieranalysen

Utdanningsdirektoratet har tidligere utviklet en mal for den årlige Tilstandsrapporten. Skoleeieranalysen er et refleksjons- og prosessverktøy som kommunen kan bruke i tilknytning til oppfølging, evt. utarbeiding av Tilstandsrapporten. Analysen er utviklet i samarbeid med KS.

Med skoleeier menes i denne sammenhengen, politikere i kommunen og administrativt nivå. Administrativt nivå kan være skolefaglige ansvarlige, en skolesjef eller kommunalsjef, skoleledere og andre i systemet. Hvem som skal involveres i egenvurderingen, bestemmes ut fra strukturen i den enkelte kommune.

Skoleeieranalysen bygger på opplæringslova med forskrifter § 13-10 andre ledd, med krav til skoleeiere om et forsvarlig kvalitetssikringssystem, samt ny kunnskap om hvordan skoleeier kan lykkes med kvalitetsutvikling av skolen.

På Skoleporten ligger kvalitetsdata om hver skole og for kommunen som helhet. Tilstandsrapporten skal inneholde kvalitetsdata som gir et samlet bilde av tilstanden i kommunens skoler, og skoleeier skal gjøre vurderinger knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø.

Analysen skal bidra til en prosess der ulike aktører som representerer skoleeier, diskuterer ansvarsområder og kvalitetsutvikling. Målet med analysen er å forbedre arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen gjennom en bevisstgjøring av kommunens forbedringspotensial. Drøftingene kan danne grunnlag for vedtak om kommunens prioriteringer framover.

Analysen er laget slik at politikere og administrativt ansatte sammen kan reflektere over de ulike aktørenes rolle, sammenhengen mellom kommunes resultater og skoleeiers oppfølging av skolene. Erfaring viser et behov for at politisk og administrativt nivå avklarer oppgaver, roller og ansvar knyttet til et forsvarlig kvalitetssikringssystem. Det kan i tillegg vaere nyttig å drøfte kommunens ulike roller som pådriver, støttespiller og tilrettelegger for skolenes arbeid.

Skoleeieranalysen består av fem deler:

A. Resultater og vurderinger fra tilstandsrapporten
B. Skoleeierrepresentanter vurderer kommunen opp mot ”tegn på god praksis”
C. Vurdering av kommunen som skoleeier
D. Konklusjoner og prioriteringer
E. Tiltak

Del A:
Politisk og administrativ ledelse velger ut sentrale kvalitetsdata fra Tilstandsrapporten med resultater og vurderinger knyttet til elevenes læring og læringsmiljø. Det er viktig å få med data som viser bredden i kvaliteten på skoletilbudet i kommunen. Statistikk om frafall og gjennomføring i videregående skole kan gjerne innhentes. Resultater fra lokale undersøkelser som ikke er med i Tilstandsrapporten, bør legges ved. Det kan være resultater fra skolenes ståsteds - og organisasjonsanalyser, samt brukerundersøkelser. Lag gjerne kommentarer knyttet til hvilke målgrupper som deltar, og hvor hyppig slike undersøkelser gjennomføres.

Del B:
I den elektroniske undersøkelsen skal den enkelte representant for skoleeier vurdere kommunens praksis i forhold til tre svaralternativer:

Grønt står for: ”Kommunens praksis er tilfredsstillende”.
Gult står for: ”Kommunens praksis kan bli bedre”.
Rødt står for: ”Tiltak nødvendig –kommunes praksis må endres”.

Påstandene er utarbeidet på grunnlag av lover og regelverk, faglitteratur og forskning på området. Formålet er ”å ta temperaturen”på sentrale oppgaver for skoleeier og hvordan disse blir utført. Når alle respondentene har gjennomført undersøkelsen, blir resultatene oppsummert. Oppsummeringen viser hvordan skoleeiers representanter vurderer den nåvaerende praksisen i kommunen opp mot en ideell situasjon; slik en kunne ønske at det var.

Del C
De som er ansvarlig for gjennomføringen, oppsummerer vurderingene. De leter etter sammenhenger og mønstre som beskriver tilstanden i kommunen.

Del D
Konklusjoner og prioriterte satsingsområder skrives ned etter drøftingsmøte med alle som deltar i undersøkelsen. Sterke sider og utviklingsområder kommenteres.

Del E
Innstilling til tiltak, i tråd med konklusjoner og prioriterte satsingsområder, legges fram for og behandles i formelle organer. Vedtakene beskriver konkretisering av ansvar, rolle, myndighet og frist for oppfølging av tiltak. Rapporteringsrutiner avtales.

Prosessen

Det anbefales at politisk og administrativ ledelse sammen forbereder arbeidet med refleksjonsverktøyet. Det avklares hvem i kommunen som skal delta og det settes av tid til informasjon før den elektroniske undersøkelsen gjennomføres. Det må også settes av tid til et møte til drøfting av resultatene. Grundige forberedelser er avgjørende for forankring av det videre arbeidet. En mulig gjennomføring kan beskrives på denne måten:

Det oppnevnes en arbeidsgruppe til å lede arbeidet. Det avholdes et informasjonsmøte der det kan det være hensiktsmessig å gjennomgå § 13-10 i opplæringsloven og andre aktuelle styringsdokumenter som kommunen legger til grunn for kvalitetsarbeidet med skolene. Dermed blir innholdet, samt nasjonale og lokale styringssignaler klargjort og kjent for alle.

I tillegg presenteres utvalgte data om tilstanden på skolene. Kommunen har mange resultater som viser kvaliteten på den enkelte skole, - og samlet for alle skolene. På Skoleporten samles data om resultater, læringsmiljø, gjennomføring og ressurser som kan benyttes i arbeidet med den årlige tilstandsrapporten. ta gjerne utgangspunkt i utvalgte resultater og vurderinger fra kommunens siste tilstansrapport. Resultater fra skolenes ståstedsanalyser og organisasjonsanalyser, samt brukerundersøkelser rettet mot elever, ansatte og foresatte er også aktuell informasjon.

Del A
1. Utvalgte data, for eksempel fra Tilstandsrapporten, fra del A legges frem til debatt i et dertil egnet forum. Både spredning i resultater og totalbildet er interessant å diskutere. Hvordan står det til i vår kommune?

Del B
2. Presenter undersøkelsen og avklar begreper.
3. Bestill brukernavn og passord til de som skal delta i undersøkelsen.
4. Deltakerne gjennomfører undersøkelsen.

Del C
5. Arbeidsgruppen oppsummerer resultater og vurderinger. Hvordan stemmer bildet fra undersøkelsesdelen med resultatene og vurderingene i del A og B? Hva er kommunenes sterke sider? Hvordan kan aktørene som representerer skoleeier, forbedre sin praksis?
6. Arbeidsgruppen presenterer oppsummeringen for deltakerne.

Del D
7. Deltakerne drøfter oppsummeringen og kommer med forsalg til konklusjoner og tiltak på prioriterte innsatsområder.

Del E
8. Innstilling til tiltak legges frem i formelle fora for endelig vedtak.